Her er 12 årsaker til at det ikke lønner seg å investere i Norge

Krona fortsetter å falle. Den blir svakere. De som kjøpte kroner tidligere, har altså tapt penger. Det har ikke lønt seg å kjøpe kroner. Det er noen gode grunner til dette, så la oss se på dem.

Les mer: Sjeføkonom Elisabeth Holviks makrorapport for oktober

Når krona er sterk, betyr det at mange vil kjøpe den. Penger, altså valuta, er en vare som omsettes, og når mange vil ha den, øker prisen, altså kursen, med etterspørselen. Da får vi mer penger å rutte med når vi skal kjøpe varer i utlandet. Dette gjelder både meg og deg og bedrifter som handler med annen valuta, som euro eller dollar.

Når det går den andre veien, altså at krona blir svakere, betyr det at norske varer blir billigere, og dette gjør det isolert sett lettere å konkurrere med utenlandske bedrifter, og mange eksportbedrifter er fornøyde med en svak krone. Men en svak krone er ikke noe godt tegn for norsk økonomi som helhet.

Hvorfor en svak krone er et dårlig tegn for norsk økonomi

En svak krone er et tegn på at norsk økonomi er et lite attraktivt land å investere i. Den avslører at vi ikke produserer så mye for eksport utenom olje og fisk, og at vi er avhengige av å kjøpe mye av det vi spiser og forbruker fra utlandet. Den største enkeltkjøperen av norske kroner for tiden er Norges Bank på vegne av Finansdepartementet, som i oktober har kjøpt kroner for hele 700 millioner hver dag.

Verdien av en valuta reflekterer i grunnen den evnen myndighetene i landet har til å skattlegge innbyggerne. Om mange står utenfor arbeidslivet eller jobber i offentlig sektor, må staten finne andre inntekter, slik som eiendomsskatt eller avgifter som bompenger. Og om næringslivet skattlegges mer, svekker dette mulighetene til å konkurrere med utenlandske bedrifter.

Hvorfor har vi fått en svak krone?

En utenlandsk investor har mange varer å investere i. En norsk krone er en vare, og denne varen er en god investering dersom den kan selges videre med fortjeneste.

Når varen ikke kan selges videre med fortjeneste, blir det mindre etterspørsel etter den, og prisen synker. Kursen går ned. Slik fungerer det markedet vi er en del av i en åpen økonomi. En investor som vurderer å investere i norske kroner ser på noen fundamentale forhold i norsk økonomi, som valuta, aksjer, rentepapirer, eiendom og forhold i næringslivet.

12 årsaker til at kronekursen faller

1. De to siste tiårene har oljepenger skapt enorme verdier og inntekter, men samtidig gitt et lønns- og kostnadsnivå langt over land vi konkurrerer med.
2. De store oljeinntektene til staten har gjort at vi har kunnet øke pengebruken over statsbudsjettet kraftig, og offentlig sektor er mye større enn i land vi konkurrerer med.
3. Nordmenn har fått stadig flere velferdsgoder til stadig flere, og det øker statens fremtidige utgifter.
4. Endringer i befolkningssammensetningen gjør at statens underskudd før bruk av oljepenger øker fremover. Allerede nå er dette underskuddet på rekordhøye åtte prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I Maastricht-avtalen satte EU tre prosent som maksimalt underskudd.
5. Lav rente over lang tid har økt gjeldsgraden i husholdningssektoren kraftig.
6. Skattesystemet bidrar til å vri investeringer til eiendom og bort fra næringslivet. Særlig alvorlig for norsk næringsliv er den særnorske skatt på privat, norsk eierskap av industri.
7. Skattesystemet hindrer gründerbedrifter å vokse og motiverer eierne til å selge gründerbedrifter mens de enda er små.
8. Forslag om en ny og særnorsk skatt på havbruksnæringer skaper usikkerhet om rammevilkårene for videre investeringer i fiskeri og havbruk.
9. Et mer fragmentert politisk landskap, med økt oppslutning om særpartier, skaper usikkerhet om stabile rammevilkår for næringsliv og industri i Norge.
10. Oljeaktiviteten kommer til å avta fremover, og oljeinvesteringene faller fra 2021.
11. Utlendingers direkte investeringer i Norge har falt kraftig, og er nå negativ.
12. Underskuddet i handelsbalansen (utenom olje) var på 250 milliarder kroner i fjor.

Den svake kronekursen er altså et varsko om at det haster med å styrke konkurransekraften. Næringspolitikk og velferdsstatens bærekraft må på toppen av agendaen. Om verdensøkonomien får en ny nedtur, eller opplever økt turbulens, risikerer vi at Norge blir hardt rammet og at kronen svekkes enda mer.