Hvorfor blir jeg ikke tilbudt kreditt i alle fysiske butikker?

Mange flere leverandører bør tilby varer på faktura enn de som har dette tilbudet i dag. Med gode kredittløsninger vil du garantert øke salget.

Som forbruker får jeg kreditt hos mange av mine leverandører idag. Men ikke alle. Hus og billån er åpenbare for de fleste av oss, men ta en titt i e-faktura og avtalegiroene dine i nettbanken. Der tror jeg du vil finne: Nettleie og kraft, telefoni, bredbånd, forsikring, alarm, treningssentre, Netflix, Apple, Google og HBO for å nevne de vanligste. Felles for alle sammen er at du får varen først og betaler etterpå.

Dette er ikke tilfeldig – alle disse leverandørene vet at kundene deres legger igjen mer penger når de kan handle på kreditt.

Sjekker jeg min kontoutskrift finner jeg i tillegg store månedlige utbetalinger til mat, klær og forbruker elektronikk. Selv om vi skriver 2018, er jeg fortsatt overrasket over at det bare er nettbutikkene blant disse leverandørene som tilbyr meg å handle på faktura – altså kreditt. Hva er det disse butikken har forstått som de andre ikke har?  

Fysiske butikker (kan) hente det beste fra nettbutikkene, men gjør det ikke.

Gode nettbutikker spiser dårlige nettbutikker og gode fysiske butikker spiser dårlige fysiske butikker. De som vinner er de aktørene som tilbyr den beste kundeopplevelsen, enten det er på nett eller fysisk handel. Vi tror at nett og fysiske butikker ganske enkelt vil smelte sammen i et felles «handelsbegrep». Fysiske butikker har den store fordelen at de kan låne virkemidlene fra nettbutikkene, men det går ikke like enkelt den andre veien. Det handler med andre ord om å lage gode handelsopplevelser i form av gode produkter, løsninger, service, tilgjengelighet og ikke minst gode betalingsløsninger.

Les også: Papirfaktura, Vipps og eFaktura – dette må du vite

Enkel betaling

Tenk deg for eksempel at du bestiller en drone i nettbutikken som du lenge har hatt lyst på. På vei hjem fra jobb kjører du innom den fysiske butikken for å ta den med deg hjem. I butikken har de tilbud på ekstra batterier. Her burde det vært en sømløs mulighet for meg å benytte meg av batteritilbudet, f.eks ved at jeg enten selv eller ved hjelp fra en butikkansatt fikk registrert batteriene på samme faktura som dronen. For meg som kunde ville det vært befriende enkelt, men for leverandøren enda bedre siden jeg nå har lagt igjen 30% mer penger i butikken! En smart butikkeier, sender meg en hyggelig melding like før forfall og spør om jeg vil dele opp betalingen?

Les mer på vår samleside: Betalingsmodeller og strategi

Fakturaen er død – lenge leve fakturaen!

Heldigvis skjer dette stadig sjeldnere. Gode handleopplevelser på nett står stødig på fakturagrunnfjellet: Få varen først, betal siden. Dette fremheves som en forklaring til hvorfor netthandel foretrekkes av stadig flere av oss. For mange er faktura ensbetydende med gul brevgiro levert i vinduskonvolutt hjem til deg i posten. Fakturaen kan sendes deg elektronisk som epost, sms, in APP, efaktura, eller i det formatet du selv ønsker å få den.

Betalingsløsninger kan deles i fire hovedkategorier for å forstå mer om hvilke mekanismer som virker inn på kundene:

1. Betal nå. Umiddelbar betaling med kontanter eller kort.
2. Utsett betalingen. Betal litt senere mot et gebyr
3. Del opp. Betaling delt opp i avdrag over tid.
4. Handlekonto. For større eller repeterende kreditter.

Tenk på alle de gode kundeopplevelsene som kan bygges får å snu en kjip regning over til noe mer «behagelig» Jeg tenker spesielt på de store uforutsette og uregelmessige regningene som kan oppstår hos: Bilverksted, dekkbutikken, kjøreskoler (barn som skal ta lappen) rørlegger, tannlege, elektrikere osv. osv. Hva om disse leverandørene også begynte å tenke utenfor boksen og kunne se på betalingsløsninger tilrettelagt for «mannen i gata»?  

Alle vet at du selger mer dersom kundene dine kan «krite»!

Vi har tidligere skrevet en blogg om «pain of paying». Dette kjenner alle gode kremmere til. Det er opp til hver enkelt kunde hvordan de velger å betale for varen eller tjenesten. Kreditt er smøremiddelet i retail-salg og økonomien ellers.

Det er en utrolig sterk kraft som mange butikker i dag ikke nyttiggjør seg av.

Tenk deg for eksempel at du går i matbutikken en fredag ettermiddag før tacoen skal serveres og har glemt lommeboka med kortet, men du har en 200-lapp i lomma. Nå kan du handle for 200 kroner, men ikke mer. Hadde du hatt kortet, eller enda bedre: At også dagligvare handelen tilbød deg kreditt, slik de gjorde helt frem til 1990 tallet der de av uforståelige grunner sluttet med å «krite varene» for de gode kundene sine… Hvorfor sluttet dagligvare butikker med kreditt på 1990 tallet? Min største utgiftspost er mat. Jeg har fire barn og det går med tre brød, 3L melk og 500g smør hver dag… ( i tillegg til alt det andre) Hva om jeg kunne sendt ungene på butikken og at de kunne betalt med «min app» og at alle kjøp alle disse barna gjorde, kunne samles slik at jeg fikk «rabatten» (og regningen!) men også de andre fordelene butikken tilbyr i appen?

Det hadde passet meg veldig bra, men butikken enda bedre!