folkefinansiering eller crowdfunding

Crowdfunding (folkefinansiering) er å samle inn penger på en ny og moderne måte. Utenfor børs. Uten involvering fra meglerhus og investeringsbanker. Uten vanskelige aksjonæravtaler. Neppe noen krav om styreplass. Det er en måte for mindre virksomheter å reise penger på før produktene er levert og selv om virksomheten verken er solid eller konsolidert.

Kort sagt er crowdfunding/folkefinansiering dette: Noen vil få til noe. Så spør de andre folk på internett om de vil bidra med penger slik at dette noe kan bli noe. Slik prøver de å finansiere dette noe allerede før det er satt i gang.

Mange mener Barack Obamas tidlige, store suksess var at han dro inn nærmere 120 millioner dollar i slik finansiering. Da kalte vi det grasrotfinansiering. Kjært barn har mange navn. Og som økonomitidsskriftet Magma skriver, så er fenomenet “en form av den kjente norske aktiviteten dugnad.”

Norge ligger nok likevel bak andre land i å utnytte crowdfunding, men det betyr jo at det er et uutnyttet potensial her på berget.

Crowdfunding har allerede levd i noen år. Med en web som gir deg kontakt med alt og alle og en stadig voksende digitaliseringstrend, vil det være med på å finansiere nye prosjekter og dermed utfordre en såpass konservativ sektor som bank og finans.

Folkefinansiering er en måte å skaffe funding på før kostnadene kommer

Selv om verden går fort, går verden også sakte. Allerede for ti år siden snakket Alexander Osterwalder om sju spørsmål en gründer burde stille seg for å sjekke om forretningsmodellen hennes holdt vann. Det fjerde spørsmålet var interessant i vår sammenheng. Det lød: “Tjener du penger før du bruker penger?” I så fall var du inne på noe...

Crowdfunding og folkefinansiering i Norge

I Norge har vi allerede hatt vellykkede folkefinansierte prosjekter. Selskapet New Jelly rakk å folkefinansiere flotte CD-bokser med både Raga Rockers- og Prince-låter før de gikk over ende.

– Vi som sto bak New Jelly tjente ikke noe. Men generelt er folkefinansiering i Norge altfor lite utbredt, sa initiativtaker Christer Falck til musikkavisa Ballade etterpå.

Les mer: Folkefinansiering (Magma)

Denne sommeren har vi sett at det nye kvinnemagasinet Altså er lansert med folkefinansiering. Fjong overtegnet folkebørsnoteringen sin, for å bruke et slags finansspråk, og på Spleis fra SpareBank 1 finner du en plattform som er skapt for å reise penger gjennom crowdfunding. Spleis finansierte for eksempel trykking av en bok om Frakteskuta Uroa. Sånt er verdifullt for et lokalsamfunn. Andre banker har andre løsninger.

I England skjer det mye nytt

Vi er enda ikke der at det er reist virkelig store penger her i landet. Det krever da også et visst befolkningsgrunnlag. Men vi skal ikke lenger enn til England, der en aksjon pågår for å finansiere et søksmål mot politikeren Boris Johnson. Mannen bak dette trenger 5,5 millioner kroner. I skrivende stund er det reist 4 millioner.

Det interessante er å se at folk gjerne er med på å finansiere det de ser har en verdi for dem eller samfunnet. Det kan være en humanitær aksjon eller vann med melonsmak. Sistnevnte fikk inn tre og en halv ganger mer penger enn de ba om. Og vi snakker ikke om små markeder her. Bare markedet for kokosvann skal være på en milliard dollar, med femti ulike merkevarer i Storbritannia.

Jeg skrev lenger oppe at det finnes et stort potensial her. Det potensialet bør norske selskaper utnytte.

Fotnote: Det er selvsagt ikke slik at vi i Conecto anbefaler å investere i noen av disse aksjonene - og i alle fall ikke søksmål mot engelske politikere. Eksemplene er ment som en illustrasjon på kraften og fleksibiliteten i folkefinansiering.

Grat