Norsk økonomi og Norges Bank

Det ser lysere ut for norsk økonomi enn det Norges Bank spådde i juni. Likevel er gjelden til norske husholdninger faretruende høy. Vil vi få signaler om renteøkning på høstens rentemøter, og hvilke trender bør vi følge ekstra godt med på ?

Denne artikkelen er basert på månedens makrorapport, som du kan lese her.

Når Norges Bank har sitt rentemøte den nærmeste tiden forventer vi at de vil gjenta at renten skal holdes lav en god stund fremover. Selv om situasjonen er lysere enn man så for seg i juni, vil de være forsiktige med å antyde høyere renter, i frykt for at kronekursen skal styrke seg.

Norsk gjeld og fortrengningseffekten

Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte forrige uke om nordmenns høye gjeld. Advarslene har kommet i en årrekke fra en rekke sentralbanker. Gjeldskrisen i 2008 ble løst med rentekutt. Koronakrisen på samme vis. Nullrente motiverer til mer gjeld. Når smitten nå øker, øker faren for konkurs, da viljen til å ta risiko faller.

En fare ved dette er at man får en fortrengningseffekt («crowding out») der store, internasjonale selskaper med lavere lånerente og skatt får ytterligere fortrinn fremfor norske bedrifter. Det vil på sikt dempe konkurransen og bidra til økte priser.

Vaksinehåp og pengetrykking gir børsvekst

Takket være pengepolitisk stimulering har aksjemarkedet i USA hentet inn tapet fra bunnen i mars. Samtidig svekkes USD på grunn av pengetrykking, økende statsgjeld og politisk uro før valget i USA. Viktigst er nok den negative realrenten (-1%), som gjør at investorer ser etter andre steder å plassere pengene sine, noe som driver pengene ut av USA. I Norge melder kjøpesentrene om 20 % vekst i juli sammenlignet med i fjor. Lave renter gir lavere utgifter på lån. Prisvekst på boliger kan medføre signaler om økte renter fra Norges Bank.

Inflasjonen lar vente på seg

Selv om sentralbankene har trykket opp penger for å stimulere økonomien, ser vi fortsatt ikke tegn til at prisene øker. En årsak til dette er at omløpshastigheten på penger er fallende. Siden Finanskrisen har bankene blitt strengere regulert, og under korona-nedstengningen har folk sittet på pengene sine. Når økonomien går tilbake til en mer «normal» aktivitet, vil pris- og lønnsveksten igjen kunne stige.

Handelskrig mello USA og Kina

Handelskrigen mellom USA og Kina tiltar i styrke

President Trumps krav om at den kinesiske appen TikTok må selge sin amerikanske del til Microsoft er et eksempel på den stadig eskalerende handelskonflikten mellom USA og Kina. Flere kinesiske selskaper står sannsynligvis for tur, og handelskrigen vil trolig fortsette å tilspisse seg frem til presidentvalget i november.

Ifølge McKinsey er regionalisering av verdikjedene en tydelig trend, spesielt i Asia og Europa. EUs Green Deal vil øke tollavgiften på varer som er mindre miljøvennlige enn tilsvarende europeiske varer. Over tid vil import reduseres og produksjon i Europa økes.

Kombinasjonen av klimaendringer, økt handelskonflikt, risiko for cyberangrep og nye pandemier kan medføre stans i forsyninger. Hjemflagging av produksjon og tettere samarbeid med regionale leverandører vil dermed bli en trend fremover.

Sterk krone eller svak dollar?

Den norske kronen er en «godværsvaluta», som styrker seg når risikoviljen øker globalt, men som er svært sårbar for sjokk. Den amerikanske dollaren er reservevaluta og et «anker» i alle finansmarkeder. Det så vi i dagene etter nedstengningen i mars. Kronen falt da til rekordsvake 11,40 mot USD, noe den ikke har gjort siden midten av 80-tallet, da med 9,8 mot USD.

Strukturelle svakheter i norsk økonomi taler for at kronen vil holde seg relativt svak. Den viktigste årsaken er at handelsbalansen utenom olje er kraftig negativ. Den norske kronen har siden oljeprisfallet i 2014 hatt en svekkende trend mot euro, og den svekket seg også kraftig mot Euro i mars, selv om den har styrket seg noe etter det.

Den amerikanske dollaren har over tid svekket seg, noe som kan være en forvarsel på at USAs storhetstid er på hell. Likevel er en svak USD positivt for amerikanske produsenters konkurransekraft og for å øke inntjeningen i utlandet for amerikanske bedrifter. Jo flere som velger gull, kryptovaluta eller andre valutaer som reserve, jo større er faren for at dollaren mister sin rolle som verdens reservevaluta – men det skjer neppe på kort sikt.

Les mer om integrasjon mellom regnskap og inkasso