Coronaviruset svekker verdens børser

En effekt av Coronaviruset er at både tilbud og etterspørsel faller. Folk handler mindre og varer kommer ikke ut av Kina. Dermed kjøles hele økonomien ned, og dette fører til deglobalisering, altså at globaliseringen reverseres. Det skriver sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 i sin siste månedsrapport. Som så ofte før, er den lille, norske krona utsatt.

Les mer: Elisabeth Holviks makrorapport for februar 2020 

Økonomi handler i bunn og grunn om tilbud og etterspørsel. Noen må kunne levere en vare og noen må ønske å kjøpe den. Ellers skifter ikke penger hender, og det økonomiske hjulet går ikke rundt.

I flere tiår har det stadig større økonomiske hjulet gått fortere rundt, ikke minst fordi Kina har bidratt. Utbruddet av Coronavirus (Covid-19) betyr at varer blir sittende fast i Kina på grunn av karantener og begrensninger innført som tiltak mot smitte. Fabrikkene trenger ikke produsere så mye, for lageret hoper seg opp. Akkurat nå kan vi faktisk måle mindre forurensing fra kinesiske fabrikker. Altså svekkes den ene siden av en handel, nemlig tilbudssiden. Nylig stengte den første norske fabrikken ned produksjon og permitterte de ansatte etter at de ikke lenger fikk deler fra Kina.

Samtidig ser vi at etterspørselen går ned. Bilsalget er alltid en god indikator, og i Kina gikk dette rett til bunns i februar. Flere holder seg hjemme fra restauranter, reiser kanselleres og forbruket går ned.

Hvor dyp og langvarig nedturen blir avhenger av hvor raskt en får kontroll over spredningen, og hvor raskt det går før Kina får i gang leveranser av varer. Frykten for viruset kan være vel så smittsomt som selve viruset, og frykt sender børsene ned.

corona virus

Corona setter fart i deglobaliseringen

Globalisering har lenge vært et kraftig trekk ved den moderne økonomien, en såkalt supertrend. Nå ser vi at globaliseringen går tilbake. Altså - mer og mer dreier seg om å handle og agere i nærområdene. Flere forstår at det ikke er noen god ide for kloden at Norge sender fisk til Kina og får fileter tilbake, skriver Holvik.

På kort sikt har dette riktignok skapt store verdier og vært lukrativt for landet vårt. Vi bruker for eksempel mindre av lønna vår på mat enn våre besteforeldre gjorde, men på lang sikt gir den globaliserte handelen mange negative konsekvenser, ikke minst for klima og miljø.

Både USA og EU flytter nå virksomhet hjem for å dempe skadevirkningene av globaliseringen, og det vi da ser er en deglobalisering. Legg så til det som skjer i disse Corona-tider, så forstår vi at det forsterker denne utviklingen.

Corona sender trolig den norske renta ned

Holvik og Sparebank1 tror Norges Bank vil varsle at de er klar til å kutte renten om utviklingen forverrer seg, slik flere andre sentralbanker vil gjøre. En lavere rente på norske kroner er egnet til å svekke krona. Men som Holvik skrev i oktober i fjor, er det mange andre forhold som også spiller inn.

I den siste månedsrapporten, trekker Holvik fram ti trekk som gjør norsk økonomi sårbar i den globaliserte økonomien:

  1. Mye produksjon er flyttet ut av landet
  2. Vi har for stort underskudd på handelsbalansen utenom olje
  3. Kostnadsnivået er høyt, og en stor offentlig sektor gjør omstilling bort fra olje og over til mer konkurranseutsatte nye næringer svært krevende
  4. Lav rente og skattesystemet har motivert til for høy gjeld
  5. Lav rente og svak kronekurs har kamuflert svak produktivitetsvekst og tillatt fortsatt høyere lønnsvekst, og langt høyere enn blant konkurrerende land
  6. Skattesystemet har redusert privat eierskap, både nasjonalt og lokalt
  7. Skattesystemet gir få insentiver til gründerbedrifter og industriinvesteringer
  8. Høy offentlig pengebruk i de store byene forsterker sentralisering
  9. Innvandrings- og integreringspolitikken er svært kostbar, forsterker sentraliseringen og øker behovet for økt skatt i fremtiden
  10. Økt regulering av finanssektoren har gjort banker og pensjonsfond tryggere, men i mindre stand til å finansiere gründere som kan skape fremtidens arbeidsplasser

Les mer: Elisabeth Holviks makrorapport for februar 2020

New call-to-action