Konflikten mellom USA og Kina innen teknologi og digitale løsninger vil øke fremover, og Europa vil etter hvert bli tvunget til å velge side.
Kina jobber strategisk for å etablere kinesiske standarder i digitale løsninger og har strategisk posisjonert seg for å oppnå dette. Norge er spesielt attraktiv for kinesiske interesser med vår strategiske plassering langs Kinas arktiske silkevei. Eierskap til bedrifter og teknologi vil bli viktigere og viktigere fremover, og Norge bør følge med på hvem som kjøper opp bedrifter og teknologi.
Artikkelen er basert på månedsrapporten som du kan lese her.
Vil dominere verden
Den reelle kampen om verdensherredømme vil mange mene står mellom USA og Kina. Kina har et strategisk mål om å dominere verden, både økonomisk, militært og digitalt. For å opprettholde verdenshegemoni må USA sikre at de forblir ledende på alle tre områder. I dag er Kina i front på en del teknologi knyttet til det neste teknologiske spranget over i det digitale. Kina har ambisjon om å bygge en digital silkevei, der de definerer digitale og tekniske standarder, leverer utstyr og kontrollerer data. Det har gradvis blitt en tverrpolitisk enighet i USA om å bremse Kinas ambisjoner, og USA har blokkert kinesiske teknologiselskaper som TikTok og Huawei fra å ekspandere i USA.
Angriper fra tre kanter
Kina utfordrer USAs teknologiske hegemoni fra 3 kanter. For det første er de verdensledende innen 5G, AI og store digitale infrastrukturprosjekter, for det andre så eksporterer de teknologien strategisk til de mer enn 100 land som er del av Kinas Belt and Road Initiative, og for det tredje så presser Kina på for å fremme kinesiske tekniske standarder i FN og andre multinasjonale organer som bestemmer standarder.
Et eksempel er at det er en kineser som nå leder FNs International Telecommunication Union (ITU), et organ som skal være helt uavhengig, men der lederen stadig fremsnakker Kinas løsninger og Huawei.
Et viktig grep for Kina er å standardisere sivilt-militært samarbeid. Dette initiativet er ledet av President Xi selv, og innebærer at en utnytter sivil forskning til nytte for det militære. At kinesiske forskere på forskningsopphold i utlandet har plikt til å dele informasjon med myndighetene i Kina vil kunne forsterke konflikter fremover.
Europa i skvis
Kina har et særlig fortrinn når det gjelder standarder for ny teknologi, der det ikke i dag allerede eksisterer standarder. Ved å eksportere teknologi til utlandet, vil de ved å selge løsninger billig skape en naturlig binding til teknologien og til standardene. Et eksempel er Serbia, som har signert avtale med kinesiske produsenter av en Smart City pakke, der de kjøper kameraovervåkingsutstyr og teknologi fra Hikvision, som er svartelistet av USA. Smart City løsninger har som mål å optimalisere offentlige tjenester, energi, transport og mer ved hjelp av ansiktsgjenkjennings-systemer, kunstig intelligens, big data programmer og algoritmer.
Smart City øker risikoen for cyberangrep og overvåking. I tillegg øker det risikoen for at data havner hos kinesiske myndigheter. I Europa har allerede 25 byer signert avtaler med kinesiske leverandører av enten Smart eller Safe City-utstyr og teknologi.
Det er stor sannsynlighet for at det på sikt vil utvikle seg til to helt separate teknologiske løsninger, en for vesten og en for en Kina-dominert sfære. Europa ligger foreløpig skvist i midten. Om vi på ett eller annet tidspunkt må velge, så vil det kunne gi økte kostnader for teknologi og forskning og utvikling av slike løsninger for å tette forspranget Kina har i dag.
