Kina økonomi

Det er optimisme i luften når økonomiene nå åpnes opp. Samtidig skjer det store endringer i styrkeforholdet mellom stormaktene, hvor USA etter hundre år i førersetet for alvor har sin nemesis i Kina. Koronakrisen har skutt fart i denne utviklingen.

Les månedens makrorapport: «Uroens tid – global vekstmodell i endring»

Uroens tid

Verdensøkonomiene har kommet raskere tilbake enn ventet, men det råder fortsatt mye usikkerhet både i USA, Europa og Asia og det preger aksjemarkedene. Med nær null renter er det få gode alternativer til aksjemarkedet, som snart har hentet inn det store fallet i mars. OPEC+ reduserer oljeproduksjonen, noe som løfter oljeprisen.

Samtidig ser vi at koronakrisen har gitt trenden med de-globalisering, økende geopolitiske spenninger mellom stormakter og indre politisk polarisering vind i seilene. Sentralbankene trykker penger for å finansiere de store krisepakkene, lav rente øker aksje- og boligverdier og forskjellene mellom fattige og rike blir større.

Fremtiden kommer til å preges av uro, både nasjonalt og globalt.

Vi kan lære av fortiden

«Historie er kun en liste over overraskelser», skrev Kurt Vonnegut. Selv om de siste år har bydd på mange dramatiske og utenkelige begivenheter, er det mønstre som går igjen i historien.

I min makrorapport, «Uroens tid – global vekstmodell i endring» ser jeg på hva som kjennetegner stormaktenes vekst og fall over de siste fem hundre årene, hvor den ene nasjonen har avløst den andre med jevne mellomrom.

Stormakters livssyklus

Ray Dalio har utforsket stormaktenes livssykluser. I den første perioden når en stormakt trer frem, er det fred og fremgang. Stormakten setter spillereglene for internasjonal handel og har makt til å opprettholde ro og orden globalt – gjerne gjennom en sterk reservevaluta og en stor marineflåte. Fremgangen fører til optimisme og investeringsvilje og gir rom for spekulering, gjeldsvekst og bobler. Når bobler sprekker, noe vi har sett tre ganger med få års mellomrom så langt på 2000-tallet, øker pengetrykking og gjeld, og indre spenninger oppstår, noen ganger med revolusjon og krig som følge. Når kjempen er svekket, skapes nye vinnere.

Supermakten Kina

Akkurat nå er alles øyne på Kina – en våknende kjempe som har spilt kortene sine riktig. Ved å satse på utdanning, innovasjon og teknologi har de bygget konkurransekraft, og de anses som en økonomisk, militær og teknologisk supermakt. Med sitt Belt and Road-initiativ, hvor Huawei er en viktig brikke i utbyggingen av en digital silkevei, utfordrer de USAs posisjon som regjerende supermakt. I en ny verdensorden som avløser Versaillestraktaten vil Kina definitivt være toneangivende. Det er muligens kun et tidsspørsmål når Kina løsriver seg fra dollaren, selv om den vil være viktig en god stund fremover.

Norsk økonomi

For norsk økonomi betyr den økte handelskonflikten en noe svakere kronekurs og en svekket konkurranseevne. Skal vi unngå den politiske polariseringen og spenningene vi ser i andre land, må vi gjøre norsk økonomi mer robust.

Vi vil antagelig ikke komme tilbake til nivået vi var i før koronakrisen, og med lavere oljeaktivitet, svakere produktivitetsvekst og en fallende sysselsettingsandel (blant annet som følge av eldrebølgen), må det gjøres tiltak.

Vi bør ta hjem noe av produksjonen vi har flagget ut, bygge opp sterkere økosystemer for innovasjon og eksport, og ikke minst redusere utgiftene på statsbudsjettet kraftig, så vi får frigjort midler til å bedre konkurranseevnen til norsk næringsliv på den globale arenaen.

Klikk og last ned Nye systemintegrasjoner - Pengekokeboken gratis