historisk betaling, kassaapparat

For å sitere Øystein Sunde: Helt siden tidenes litt utpå dagen, da Adam og Eva ble jagd ut av hagen...har vi handlet med hverandre. Det vil si - vi har utvekslet verdier. Det kommer vi til å fortsette med også i framtida, men selve utvekslingen vil endre seg.

Det startet nok lenge før noen kunne ta bilde av det eller beskrive det med skrifttegn. En person hadde noe en annen ville ha. Til gjengjeld kunne hun tilby noe i retur. Hva vet jeg - frukt? En nylig slaktet kanin? Her er dine fantasier like gode som mine. Det er dette noen kaller bartering på fint, men et godt, norsk ord er byttehandel.

Eldre samfunn brukte perler og skjell som penger. Etterhvert kom edle metaller i bruk. I Mesopotamia, for fem tusen år siden, hadde de små metallstykker med påstemplet vekt som betalingsmiddel. Felles for perler, skjell og edle metaller var at de var vanskelige å få tak i, og ettertraktede. Dermed hadde de en viss verdi. Og de var lettere å ha med seg på tur enn en halv rådyrbukk. Her så vi hvordan markedet fungerer bedre når man fjerner det vi kaller friksjon.

Kineserne var tidlig ute

Kineserne begynte tidlig å lage sedler. Først av dyrehud, senere av papir. Senere fikk vi mynter av sølv eller gull, som reflekterte den reelle verdien disse metallene hadde. En gullmynt som var dobbelt så tung som en annen gullmynt, var dobbelt så mye verdt osv.

Les mer: Penger og frihet – betydningen av tillit (Norges Bank)

Les mer: History of Money and Payments (Square)

Papirpenger dominerte lenge

Etter hvert fikk vi papirpenger også i Norge, og sedler var den dominerende betalingsformen i hele verden. Først i 1950 fikk verden se en annen måte å betale på. Forretningsmannen Frank McNamara glemte lommeboka hjemme da han skulle betale for en lunsj i New York. Hmmm...tenkte han. Dermed var Diners Club født. Vi kan trygt si at ideen om kredittkort slo an i USA.

Etter hvert ble det lettere å betale med kredittkort. Vi gikk fra papirbaserte blanketter med blåkopi til elektroniske terminaler. Lenge kostet det ekstra å betale med kort, men konkurransen mellom bankene gjorde at dette forsvant for de fleste. Enda litt friksjon forsvant, og markedets tannhjul kunne spinne fortere.

Last ned nå

Internett hadde kommet for å bli

Det er vanlig å regne restaurantkjeden Pizza Hut som pionerer innenfor online-handel. Allerede i 1994 kunne du bestille pizza hos dem og betale den over nett, på en tid da få av oss engang hadde epostadresse. Men ifølge New York Times hadde en kunde kjøpt en CD-plate med Sting over internett én uke før Pizza Hut lanserte, så de ble slått på målstreken.

Les mer: Attention Shoppers: Internet Is Open (New York Times)

Les mer: The History of the Mobile Payment Experience (Win The Customer)

Det skulle ikke gå mange år før vi kunne betale med mobiltelefonen. Allerede i 1997 satte Coca-Cola opp drikkeautomater der du kunne betale med en tekstmelding. I dag er det vanlig å betale med mobiltelefonen, og vi har fått andre løsninger som Vipps, Paypal, Apple Pay, iZettle og flere.

kryptovaluta

Friksjonen går ned, handelen går opp

Felles for hele denne utviklingen har vært at den har redusert friksjon i markedet, altså alle små detaljer som har gjort det vanskeligere å gjøre en handel. I tillegg har utviklingen stadig redusert den såkalte smerten ved å betale, The Pain of Paying. Mindre smerte ved å betale gjør at kunder handler mer.

Nettopp disse to elementene, lavere friksjon og mindre smerte, er viktige når vi skal se inn i krystallkula. Hva er neste steg?

For dere som har en nyere iPhone, ser dere det lett. Det er fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning som gjelder. Allerede nå erstatter dette både passord og pin-koder, og gjør det kjapt å gjennomføre en handel. Når vi opplever slike betalingsløsninger, blir det plutselig et ork å dra kortet og skrive inn pin-koden. Svaret på dette er selvsagt contactless-kortene som du bare legger ned mot kortterminalen i butikken.

Les mer på vår samleside om Betalingsmodeller og strategi

I Seattle, Chicago og San Francisco har Amazon satt opp Amazon Go-butikker, der kundene går inn, tar det de skal ha og så går ut igjen. Ingen kasse. Ingen kø. Ingen friksjon. Smerten ved å betale er borte.

Dette er det neste logiske steget også for andre butikker, i alle fall innenfor det som heter fast moving consumer goods. Mat. Snacks. Brus. Varer som kjøpes ofte og i store volum.

Det er typisk 2019 at framtida er her allerede. Det du trodde var science fiction i fjor er på plass allerede. Kanskje den tydeligste utviklingen framover blir hvordan selve betalingen sakte blir borte, sier finanseksperten Dave Birch i denne videoen. 

Så hva kommer vi til å se mer av? Jeg tror på dette:

  • Mer kontaktløs betaling via teknologi vi bærer med oss. I dag typisk mobiltelefon, men også annen wearable technology
  • Biometrisk betaling, der sensorer leser hvem du er på stemmen din, øynene dine, ganglaget eller fingeravtrykket ditt.
  • Mer smarte betalingsløsninger, der butikker følger kundenes ønsker om utsatt betaling og oppdelte regninger og det hele utføres på mobiltelefonen eller en annen dings.
  • Mer kryptovaluta, slik som Bitcoins

Hvem vet? Kanskje vi får teknologi som pruter for oss? Eller betaler litt ekstra dersom det er en butikk vi sympatiserer med? Følg med!