De siste årene er det blitt stadig mer populært å følge med på hvilke ord som brukes i tekster for å si noe om økonomien. Bank of America har fulgt med på hvor mange ganger ordet «inflasjon» blir brukt i bedrifters kvartalsrapporter. De kan melde en tredobling i bruk av ordet sammenlignet med året før, og den kraftigste vekst i bruken av ordet «inflasjon» siden 2004.
Ifølge analyser gjort av banken har bruken av ordet inflasjon ledet faktisk konsumprisvekst med ett kvartal med en 52% korrelasjon. Det er økning i prisene på råvare, olje, transport og lønninger som blir oppgitt av bedrifter å være drivere for prisveksten.
I Norge ser vi allerede varsel om betydelig økte priser. Orkla varsler prishopp på mat, etter at prisen på vegetabilsk olje har steget med 100%, og alle råvarer i snitt har steget med 30%. Er det midlertidig eller en vedvarende økning i inflasjon?
Les hele månedsrapporten her.
Markedet tappes for råvarer
Råvarepriser har økt kraftig de siste månedene i takt med økt industriproduksjon, økt transportbehov og reising. Økte råvarekostnader smitter inn i prisene også i Norge.
For eksempel har prisen på gass som benyttes for å produsere plast har økt kraftig i Europa, og ført til kraftig prishopp på plastrør. Det er den kraftige veksten i Asia som gjør at markedet tappes for råvarer i Europa og USA. I tillegg har prisene på stål, trevirke og andre innsatsfaktorer til bygg- og anleggsbransjen økt kraftig. I Sverige snakkes det om risiko for at plastproduserende industri må stenge ned deler av produksjonen på grunn av mangel på råvarer.
Historiske tall
Tømmerpriser i USA har nådd et ekstremt høyt nivå, og andre viktige råvarer som kobber, er nesten tilbake til nye all-time high nivåer med en pris på over USD 10 000 pr tonn. Den forrige toppen i råvarepriser var i 2011, da kobber nådde en pris på USD 10 190. I årene etter det falt prisene og mange bedrifter kuttet investeringer og utvidelse av produksjon. Lavere tilbud, og kraftig hopp i etterspørsel når økonomiene åpner opp, har ført til stor ubalanse i mange råvaremarkeder. På kort sikt vil trolig derfor prisene på råvarer fortsette å stige, til bedriftene får investert og økt produksjonen.
Kobber måler grønt skifte
For investorer er det attraktivt å investere i aktiva med reelle verdier, siden det er en forsikring (hedge) mot stigende inflasjon. Kobber er i likhet med nikkel, litium og andre sjeldne mineraler viktige komponenter i batterier og elektriske generatorer, som er viktig for produksjon av elektriske biler, båter, sykler og droner med mer. Etterspørselen og prisene vil derfor trolig stige videre i takt med at flere land øker offentlig støtte til grønn omstilling.
Kobber har også normalt vært en veldig viktig ledende indikator for den økonomiske sykel, og fremover kan det således bli en viktig indikator på tempo i det grønne skiftet. Kobber brukes som et eksempel i både vind- og solenergi-generatorer, i elektriske biler og i produksjon av batteri-lade infrastruktur.
Indikasjoner på inflasjon
Rentemarkedet varsler økende inflasjonsforventninger, og den viktige indikasjon må markedets forventinger til inflasjon, målt ved "break even" 10 års statsobligasjonsrente i USA, har steget til 2,4%. Lønnsveksten har holdt seg overraskende høy gitt krisen. Ifølge sentralbanken i Atlantas oversikt, har lønnsveksten økt med 3,4% i mars og april i år. Undersøkelsen sammenligner hva enkeltpersoner hadde i timelønn i en måned ett år, sammenlignet med hva den samme personen hadde i timelønn samme måned året før.
Lønnsveksten holder seg
At ikke medianlønnsveksten har svekket seg under pandemien til tross for økt arbeidsledighet, er svært uvanlig og trolig tegn på underliggende sterk økonomi. I nedturen etter 2008 var det mange som rapporterte at lønningene ble liggende uendret, noe som trakk ned veksten i timelønn til mellom 1,5% og 2% årlig vekst i årene frem til 2012. Først mot slutten av 2014 begynte lønnsveksten å øke til over 2,5% som da ga en positiv reallønnsvekst, siden lønningene økte mer enn prisveksten. Prisveksten er målt ved underliggende prisvekst, og altså uten å ta hensyn til priser som svinger mye, som mat og energi.
Spent på prisveksten
Med gjenåpning etter pandemien vil trolig folk ta igjen en del reising, noe som kan øke etterspørsel etter råvarer og energi, og gi enda høyere olje- og råvarepriser. Spørsmålet er hva som skjer når tilbudet har økt og skapt mer balanse i markedet. Det er nok det sentralbanken venter på, når de sier at de tror prisøkningene nå kun skyldes midlertidige forhold, og at de venter at prisveksten vil komme ned til i snitt 2% årlig de neste årene.
Biden bidrar til inflasjonsfrykt
President Biden har vært svært handlekraftig og utnyttet handlingsrommet med flertall i begge kammer. Han er den presidenten som har gjennomført flest presidentordrer, siden Franklin Roosevelt lanserte sine krisepakker i forbindelse med depresjonen i 1933. Av Bidens 42 presidentordre var halvparten av dem reversering av presidentordre som Trump hadde innført. Bidens viktigste grep i sine første 100 dager har vært:
- Krisepakken i mars til USD 1 900 mrd
- Infrastrukturinvesteringer til USD 2 300 mrd
- Økt støtte til familier, til USD 1 800 mrd
Skatteøkning kan true Bidens popularitet
Handlingsrommet kommer, i tillegg til rent flertall i kongressen, av at statens lånerente er rekordlav, og av stormaktsrivaliseringen med Kina. Begge deler samler flertall for store investeringsprogram for å øke hjemflagging av industri, grønn omstilling og bedre utdanning og forskning. Bidens popularitet har vært om lag uendret de første 100 dager av perioden, på 57%. Blant demokratiske velger er hele 94% fornøyd med Biden, mens bare 11% av republikanerne er det. Forslag om kraftig økt skatt vil trolig redusere oppslutningen fra republikanske velgere enda mer, og kan risikere å svekke oppslutningen også fra en del demokratiske velgere i øvre middelklasse.
