Vi ser 5 grunner til at Norges Bank mest sannsynlig vil velge å utsette den varslede renteøkningen den 16. desember til etter nyttår.
- Mutert virus svært smittsomt, økt usikkerhet og redusert aktivit
- Rekordhøye strømpriser, frykt for enda høyere priser gjennom vinteren
- Høyere skatt for mange
- Inflasjon spiser opp kjøpekraft – cash is trash
- Boligmarkedet er i ferd med å kjøles ned av seg selv
Denne artikkelen er kun utdrag fra månedsrapporten for desember. I rapporten får du en grundig analyse av både kortsiktige konjunktursykler, normalt 5-10 år, og mer langsiktige kredittsykler over 75-100 år – og du kan lese mer på denne lenken.
La oss først ta for oss strømprisene
Europa har mangel på energi etter at Nederland faser ut sin gassproduksjon og Tyskland faser ut kjernekraft. Norge har rekordlav fyllingsgrad, men eksporterer stadig mer via nye utenlandskabler. Norske kraftprodusenter tillates at pris til norske kunder bestemmes av priser på kraft i Europa.
For regjeringen gir høye strømprisene økte inntekter, og de vil derfor være lite villige til å redusere denne inntektskilden. Energi Norge har estimert at staten vil få 30 milliarder i økte inntekter som følge av de høye strømprisene i år. Vi må ta høyde for nye prisrekorder på strøm i vinter. For økonomien vil det få stor innstrammende effekt om folk begynner å planlegge for betydelig økt strømregning på mange tusen kroner per husstand per år.
Norges Bank må i forbindelse med rentemøtet den 16. desember presentere en detaljert vurdering av hvordan et scenario med vedvarende høy strømpris vil påvirke norsk økonomi, både husholdningenes forbruk, boligmarkedet, næringslivets utgifter, og ikke minst den langsiktige investeringsviljen til næringsliv.
Ny virusmutasjon gir dempet økonomisk aktivitet
Vi vet foreløpig lite om det nye viruset, hverken om hvor godt vaksinene beskytter mot den, eller hvor syk en blir.
WHO advarer om at risikoen for reinfeksjon av dette viruset er høyere enn tidligere mutasjoner. Det vil trolig føre til at myndighetene må gå varsomt frem. Fordelen med mRNA-vaksinene er at de relativt lett kan tilpasset nye virusvarianter. Moderna og Pfizer, har uttalt at nye vaksiner tilpasset den nye varianten tidligst kan være klart tidlig i 2022. En ny tilpasset vaksine vil derfor kunne gi beskyttelse utover i 2022 om eksisterende vaksiner ikke gir god nok beskyttelse.
Faren er imidlertid at stadig nye muterte varianter kan oppstå når viruset spres i regioner med lave vaksinerater. Avhengig av hvor smittetrykket blir størst, og hvilke smitteverntiltak som iverksettes, kan det skape nye flaskehalser og logistikkproblemer. Risikoen kan dermed bli høyere inflasjon til tross for økt smittevernrestriksjoner.
Vi må forvente økte smitteverntiltak utover vinteren, og at det vil føre til en viss dempet aktivitet i økonomien.
Kredittdrevet opptur kan sprekke
Hadde de offentlige stimuleringstiltakene blitt brukt til å øke produktivitetsveksten i økonomiene, og til å gradvis redusere gjelden hadde det ikke vært noe problem. Dessverre viser dagens energikrise i Europa, og nå i Norge, at penger har blitt brukt på ting som ikke øker produktivitetsveksten, og paradoksalt nok øker sårbarheten til samfunnet.
Tysklands energiomlegging til grønn energi er av den tyske riksrevisoren Kay Scheller ansett som ikke bare miljømessig ineffektivt, men og en risiko mot tysk økonomi, industri og befolkning.
Som jeg har skrevet før, er dagens krise en forlengelse av krisen i 2008, og representerer først og fremst et brudd med en vekstmodell siden andre verdenskrig som ikke lenger er bærekraftig. Gjelden i de fleste vestlige modne økonomier har økt til mer enn verdiskapingen i økonomiene, og produktivitetsvekst og konkurransekraft er svekket. Trolig vil svaret på kort sikt bli å fortsette med så lave renter som mulig, høy pengetrykking, høy gjeldsvekst og kraftig stimuli over statsbudsjettene. Så lenge gjeldsgraden fortsetter å øke, og lånte penger i liten grad brukes på produktivitetsfremmende tiltak, er risikoen økende for et kraftig børsfall de neste årene.
Luksusforbruk og inflasjon truer økonomien
For å forstå en økonomi kan vi starte med det som utløser en økonomisk transaksjon, og det er at vi mennesker produserer og kjøper og selger noe. Over tid så kan vi øke inntektene ved å bli mer produktive, da får vi økt inntekt som kan brukes til å kjøpe flere varer og tjenester og til å investere i videre produktivitetsvekst. Legger en til kreditt, så kan en forbruke mer enn en tjener, om en får lån.
I en periode med lave renter vil mengden kreditt i økonomien øke, siden aktiviteten øker og inntektene øker, og verdien på det som blir stilt som sikkerhet for lån, panten, stiger i verdi. Dette blir en positiv sirkel, der kreditten øker, inntekter øker, verdi på pant øker, utlån øker, kreditt øker osv.
Det kritiske spørsmål i en slik kredittsyklus er imidlertid hva pengene brukes til. Brukes de til å investere i maskiner, utdanning, innovasjon, infrastruktur, fabrikker etc som kan øke fremtidig inntekt, så bidrar det til økt produktivitetsvekst og økt velferd. Brukes det derimot til å by opp priser på eksisterende varer og finansielle aktiva, eller til luksusforbruk, så bidrar det på sikt kun til inflasjon, økt gjeld og økt risiko for finansiell ubalanse i økonomien.
Sentralbanksjefen advarer
I Årstalen i år pekte sentralbanksjef Øystein Olsen på at veksten i produktivitet i Norge, målt som vekst i produksjon per innbygger, har vært på vei ned gjennom flere år. Olsen sa at: «Arbeidsinnsatsen vokser ikke mye lenger. Samtidig bidrar den viktigste kilden til vekst – produktivitet – stadig mindre. Dette er en trend vi deler med andre industriland. En bakenforliggende drivkraft – handel på tvers av land – viser tegn til å flate ut. Pandemien kan påvirke disse forholdene.»
Norges Bank har lenge varslet at de vil sette opp renten den 16 desember. Vi tror Norges Bank vil velge å utsette den lenge varslede renteøkningen til januar i lys av de ekstraordinært høye strømregningene og øke smittepress med det muterte koronaviruset som smitter mye lettere og det er usikkert om vaksinene virker godt nok mot. Den økte usikkerheten bør føre til at Norges Bank utsetter neste renteøkning til januar.
