Etter pandemi og masse-vaksinasjon ser vi en normalisering av økonomien. Det betyr at renten igjen kan settes opp. Markedet priser inn en første heving i september med høy sannsynlighet, og en styringsrente på 0,5% ved årsskiftet.
Norges Bank varslet på rentemøtet i juni at de ville sette opp renten i september. Det er 3 grunner til at vi mener det er riktig å begynne å normalisere rentene i september:
- Ingen krise lenger – økonomien er på vei mot mer normal aktivitet
- Uheldig med vedvarende kraftig negativ realrente – skaper feilallokeringer
- Gjelden øker, husholdningenes årlige gjeldsvekst var på 5,3% i juni
Vi tror det er helt riktig å begynne å normalisere rentene. Vedvarende ekstremt lave realrenter etter skatt bidrar til forstyrrelser i økonomien, og motiverer til høy gjeld og kredittdrevet investeringer i eiendom og hytter.
Hele den økonomiske rapporten som denne artikkelen bygger på kan du lese via denne linken.
Bolig inn i konsumprisindeksen
I februar i år ble sentralbanken i New Zealand pålagt å ta eksplisitt hensyn til å stabilisere boligpriser når de setter renten, og sentralbanken i Europa ba i forrige uke om at boligpriser må inn i konsumprisindeksen. Skal sentralbanker dempe boligpriser betyr det høyere renter. Null renter og økende inflasjon betyr at realrenten fortsetter å falle, og det er realrenten etter skatt som påvirker investeringsvalg og gjeldsopptak.
Vi regner med at Norges Bank og er i tenkeboksen når det gjelder å ta et større ansvar for å stabilisere boligprisene. Til syvende og sist er det jo økt pengemengde som driver opp likviditeten og som gjør det mulig for folk å by opp prisene på eiendom. Norges Bank har et eget ansvar for å sikre finansiell stabilitet, og kan til en viss grad påvirke kredittgiving ved å justere opp bankenes motsykliske bufferkrav og anbefale andre reguleringer for å dempe kredittilgangen.
En renteøkning i september i Norge er allerede priset inn i markedet, og vil derfor ikke få særlig utslag i hverken renter eller kronekurs. Kronen er på svært svake nivåer historisk sett, og en svak krone er i seg selv et tegn på at det er behov for å heve renten.
Kostbart grønt skifte
Kombinasjonen av økt regulering og politisk press har redusert investeringer i råvarer, energi, olje og mineraler som er innsatsfaktorer i grønne løsninger. Investeringer i gruver, metallutvinning og «gammel» energi er fallende, noe som reduserer produksjon og øker prisene. Kina har vært en storprodusent av metaller, stål og mineraler, delvis ved hjelp av kullkraftverk. Som del av deres mål om å bli karbonnøytral reduserer Kina nå produksjon av aluminium, stål og andre metaller. Aluminium, kobber og litium er nøkkelinnsatsfaktorer i det grønne skiftet, og med store offentlige investeringsprosjekter rundt om i verden for å få fart på det grønne skiftet øker etterspørselen kraftig.
Kombinasjonen av kraftig offentlig pengebruk, grønne investeringskrav og reguleringer som hindrer utbygging av innsatsfaktorer og energi, kan prisen knyttet til det grønne skiftet fortsette å øke og bli svært høy.
Aksjer og USA
Aksjemarkedet har steget til stadig nye rekordnivåer i glede over gjenåpning av økonomier, rekordlave renter, kraftig pengetrykking og kraftig pengebruk over statsbudsjettene. Til tross for en inflasjon i USA på 5% så har lange renter falt til 1,3%, etter å ha steget til et toppnivå i år på rundt 1,7% i mars. Den viktigste grunn til at lange renter har falt tilbake i løpet av sommeren er klare signaler fra sentralbanken i USA om at de ser på prisveksten som midlertidig og at de vil ta seg svært god tid med å normalisere rentene.
Vi tror det skal mye til for at Norges Bank ikke hever renten som planlagt i september. Det er ny oppmerksomhet rundt bolig- og kredittveksten, og risikoen for at de ekstremt lave rentene øker den finansiell ustabilitet. Vi venter en gradvis normalisering av styringsrenten fra september av, og at styringsrente vil være tilbake til 1,5% ved utgangen av 2024.
