Du har kanskje sett at banker i Europa nå tar seg betalt for at folk har penger på konto hos dem. Sagt på en annen måte - det er nå negative renter på innskudd. Hvorfor skjer dette, og hva betyr det at “rentekurven er invertert”?
Her om dagen kunne vi lese at Jyske Bank ikke lenge vil betale for at danskene har penger i banken. Snarere tvert imot, kundene deres må faktisk betale for å ha en såkalt høyrentekonto. Vi har ikke sett noe liknende i Norge, men dette er tendensene i verden nå, og vi er ikke isolert fra verden rundt oss. Vi har en liten og åpen økonomi i Norge og når det bølger på verdenshavene, skvulper det selvsagt også i norske fjorder.
Akkurat nå må en danske med ti millioner i banken betale femten tusen i året for at Jyske Bank skal oppbevare pengene for ham. Hos oss i Norge er det foreløpig omvendt - banken betaler kundene for å få lov til å oppbevare pengene så de kan bruke dem til å investere videre eller tjene penger på å låne dem ut til andre kunder. Dette er det vi er vant til. Innskudd gir oss renter.
Er Danmark blitt Bakvendtland? Jo, det kan virke sånn, men økonomer sier at “rentekurven er invertert”. Det som før var positive renter er blitt negative renter. Det som før var penger inn er blitt penger ut for bankkundene, som hos Jyske Bank. De betaler forresten 0,5 prosent for at du skal ta lån hos dem. (Så får vi vel tro at de henter inntekter på gebyrer, men likevel…)
Og Danmark er ingen enslig svale her. I nabolandet Tyskland er det nå negative renter (0,7%) på statslån med ti års løpetid. Det betyr at den tyske staten egentlig ikke vil at du skal låne dem penger (kjøpe statsobligasjoner), men kapitalisterke folk synes likevel det virker tryggere å låne ut penger til tyskerne enn å investere dem andre steder, der de er redde for å tape pengene sine. Og det utnytter selvsagt tyskerne, som krever en slant for å ta vare på disse pengene.
Alle disse forholdene gjør forresten at vi kan forvente at lånerentene i Norge også går ned. Vi har nok nådd rentetoppen for denne gang her i landet.
Hvorfor er det slik?
Vi er inne i den lengste oppgangstiden vi har hatt etter andre verdenskrig. Men alle vet at økonomien går i bølger, den er syklisk. Så vi skal ned igjen, og ingen vet helt når. Likevel, det er mange akkurat nå som tror at oppgang snur til nedgang om ikke lenge. Og det forandrer psykologien i internasjonal økonomi.
En invertert rentekurve har lenge vært et sikkert tegn på at det snart kommer en nedgangsperiode, og i USA har det i gjennomsnitt tatt 9 -15 måneder fra rentekurven er invertert til økonomien er i såkalt resesjon. Og nå er rentekurven i USA invertert. Resesjon betyr tilbakegang, og defineres som at bruttonasjonalproduktet (BNP) faller to kvartaler etter hverandre. Det igjen betyr som oftest at arbeidsledigheten øker og at prisene faller eller øker sterkt.
Les mer: Amerikanske økonomer flest tror på USA-resesjon (DN)
Les mer: 3 punkter som forklarer børsfrykten: Hva er en resesjon? (E24)
Kan ikke politikerne bare fikse dette? Og hvorfor er folk redde nå?
Det er en del forhold som politikere ikke kan gjøre noe med over natta. Ettbarnspolitikken i Kina betyr at det blir stadig flere eldre i forhold til yngre kinesere. I USA har familiene mye gjeld, og i Norge ser vi ikke for oss at vi skal pumpe olje opp av Nordsjøen i all evighet. Over hele verden finner vi land med egne utgaver av slike utfordringer. Dette er strukturelle forhold man ikke løser ved å knipse med fingrene. Og de påvirker troen på framtida. Uansett hvor mange regneark, indikatorer og kalkyler økonomene holder seg med, så styres mye av tro, tvil og frykt.
I tillegg har vi en handelskrig mellom USA og Kina gående, og de fleste mener det skader alle sider i krigen på sikt. Andre ting som kan måles og veies, som ordreinngangen til store europeiske selskaper, går ned, og det gir pessimisme i markedet.
