Vaksineringen har skutt fart de siste ukene, og tre millioner vaksinedoser er nå satt i Norge. Folkehelseinstituttet (FHI) venter at de fleste voksne vil ha fått minst en vaksinedose innen medio august. Det er godt nytt for norsk økonomi.
Med økt vaksinering ventes det tilnærmet normalisering av økonomisk aktivitet i sommer. I 2021 er det planlagt å bruke 94 milliarder i koronarelaterte støttetiltak, etter at det i fjor ble brukt 135 milliarder. I snitt for 2021 venter Statistisk Sentralbyrå (SSB) en vekst i privatkonsum på 1,9 prosent, og en videre vekst de neste par årene med tre prosent årlig. Ifølge SSBs prognoser vil BNP for fastlandet øke med 3,1 prosent i år, 4,1 prosent neste år og 2,4 prosent i 2023.
Les hele månedsrapporten her.
Fortsatt frisk boligprisvekst
I mai steg prisene for hele landet med 0,6 prosent, mens de falt med 0,6 prosent i Oslo. Årsveksten for landet var på 11,3 prosent, og veksttakten er avtagende. Normalt faller boligprisene noe utover høsten.
Fallet i priser i Oslo må sees i sammenheng med at det er i Oslo prisene har steget kraftigst de siste årene, og at flere ser ut til å flytte ut til mindre byer i pendleravstand til hovedstaden. Det er en tilpasning til en ny normal etter pandemien, der en kan øke bruk av hjemmekontor. Det meldes om særlig stor etterspørsel i Drammen, Hamar, Fredrikstad, Sarpsborg, Tønsberg, Porsgrunn og Skien.
Samtidig som prisen falt på boliger i Oslo i mai, så har leieprisene steget kraftig i Oslo. I mai steg leieprisene med hele 5,3 prosent til en snittpris på 13 297 per måned. I tillegg til studenter virker det som om en del av de som har vært permittert og oppholdt seg i hjemlandet, nå ønsker å sikre seg en bolig til når økonomien åpner opp igjen for fullt.
Økt investeringsaktivitet i næringslivet de kommende årene
Høy usikkerhet har redusert investeringsviljen, men med mindre usikkerhet anslår SSB at næringsinvesteringene vil øke beskjedent i år, og deretter med rundt to prosent årlig fram til 2024.
Basert på oljeselskapenes investeringsplaner, ser det ut til at den samlede investeringsaktiviteten vil falle litt i år og noe mer til neste år. SSB legger i sine prognoser til grunn futurepriser for olje, som gir gradvis lavere priser fremover, fra dagens nivå på rundt 70 dollar til rundt 60 dollar fatet mot slutten av 2024. Skattetiltakspakken Stortinget vedtok i juni i fjor, og utsikter til en relativt høy oljepris, bidrar til at oljeinvesteringene vil øke med anslagsvis ti prosent i 2023 og fire prosent i 2024.
Investeringene i næringslivet har vært svak det siste året, men både industrien og varehandelen melder om økte investeringer til neste år. De andre tjenestenæringene og kraftforsyningen melder om lavere eller uendrede investeringer.
Ingen reallønnsvekst, men økning i antall sysselsatte
Veksten i reallønn blir om lag null i år. Frontfaget er blitt enige om en ramme på 2,7 prosent for 2021. Tall for gjennomsnittlig avtalt månedslønn for første kvartal i 2021 viste en vekst på 2,9 prosent sammenlignet med 2020. Lønnsveksten i privat sektor var betydelig høyere med 3,8 prosent. Dette kan skyldes mangel på folk med rett kompetanse, som teknologi- og helsekompetanse.
SSB anslår at lønnsveksten for 2021, samlet sett for økonomien, vil ende på 3,1 prosent. Dette er det samme som prisveksten, og vil dermed gi null reallønnsvekst i snitt.
Arbeidsledigheten, målt ved den registrerte ledigheten, er på fire prosent. Andelen sysselsatte av befolkningen i aldersgruppen 15 til 74 år ventes å øke fra dagens nivå på rundt 67,2 prosent til i overkant av 68,5 prosent i 2024.
Ekstraordinære koronatiltak
I Revidert Nasjonalbudsjett, som ble lagt frem i mai, foreslo regjeringen utvidede støttetiltak som brakte bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, opp til 402,6 milliarder kroner i 2021, nær 90 milliarder kroner mer enn budsjettforslaget i fjor høst. Underskuddet tilsvarer 3,7 prosent av oljefondet. I årene 2022 og 2023 antar SSB at oljepengebruken reduseres tilbake til handlingsregelen på tre prosent.
Den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet foreslås forlenget ut oktober i år, men i en nedtrappet versjon som gir sterkere insentiver til aktivitet. Tidsrommet for når lønnsstøtteordningen kan benyttes, foreslås utvidet med to måneder, til 31. august. I tillegg forlenges andre støtteordninger rettet mot næringslivet, kulturlivet og transport.
Maksimal periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering reduseres tilbake til 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021. De viktigste utvidelsene i folketrygden for ledige og permitterte er forlenget til 1. oktober 2021.
Hensikten med ordningene er å dempe inntektstap for de som rammes, samt å forhindre langvarige negative virkninger på økonomien. I prognosene legger SSB til grunn at de ekstraordinære koronatiltakene avvikles i løpet av sommeren og høsten 2021.
Økte råvarepriser vil øke innsatsfaktorer til norskproduserte varer
SSB har en egen vurdering av effekten av økte råvarepriser på inflasjonen i Norge. Den sterkeste effekten er at innsatsfaktorer til norskproduserte varer vil øke, og dermed veltes prisstigningen over på norske varer. Kostnadsøkningen i industrien veltes over i lønninger og modererer lønnsveksten, slik at lønnsveksten blir 0,6 prosent lavere enn i referansebanen i 2024. Samlet øker konsumprisindeksen (KPI) med 0,1 prosent i 2021 og opp mot 0,4 prosent i 2023 og 2024 i forhold til referansebanen.
Som et resultat av høyere prisvekst, vil rentene stige med 0,2 prosentpoeng, kronen bli noe sterkere og eksport reduseres noe. Samlet effekt på BNP for fastlandsøkonomien blir marginalt negativt. Ifølge analysene fra SSB, så skal det altså en svært kraftig prisøkning til for å få vesentlig effekt på norsk økonomi.
Første renteheving etter at koronaviruset er under kontroll
Sentralbankene må vente til koronaviruset er under kontroll før de hever renten. SSB venter at Norges Bank vil heve renten i september, og at renten ved utgangen av 2024 vil være 1,75 prosent.
Vi tror det ligger an til en kraftig økning i forbruk og aktivitet i Norge i sommer, og at det derfor vil være helt riktig å begynne å heve renten i september. Med normalisert økonomi er det ikke lenger behov for kriselave renter.
Skal en tilbake til renteforventningene fra før pandemien, vil det si at vi må ta høyde for at renten skal opp mellom ett og to prosentpoeng de neste par årene. I den siste pengepolitiske rapporten i 2019 la Norges Bank opp til å heve renten til 1,6 prosent innen 2021. Det betyr at om økonomien normaliseres, så burde rentene raskt opp til 1,6 prosent. Hvis veksten, og dermed inflasjonen, øker mer enn Norges Bank forventer, så vil renteøkningen kunne bli mye kraftigere.
Det er realrenten som er viktig for sentralbanken, så styringsrenten vil følge etter prisveksten. Økt mismatch i arbeidsmarkedet kan drive opp lønninger for kompetente arbeidstakere, selv om det er høy arbeidsledighet totalt sett.
