Uber fikk det til å koke politisk her i landet etter at de utfordret den etablerte transportnæringen. Men hvordan fungerer løsningen og hvorfor er den uønsket?
Innovasjon betyr å skape noe nytt. Det norske ordet nyvinning er egentlig mer dekkende fordi det her også ligger en betydning om at det nye som skapes, er bedre enn det som fantes fra før.
Bom stopp i Norge for Uber
Uber har tatt verden med storm, men ikke Norge. Høsten 2017 valgte selskapet å legge ned sin hovedtjeneste her i landet – i påvente av bedre, statlig regulering. Første halvår 2017 slo politiet hardt ned på Uber-sjåfører og anmeldte 194 personer og inndro 94 førerkort og verdier for 11,2 millioner kroner, ifølge Aftenposten.
I London fikk selskapet ikke fornyet sin lisens etter 1. Oktober 2017 selv om de var kjempepopulære blant brukerne av tjenesten. Da hadde de fraktet turister, forretningsfolk og innbyggerne i London rundt siden 2012.
Friksjonsfri betalingsløsning
Uber har strømlinjeformet transporttjenesten og er i ferd med å kapre store markedsandeler fra den tradisjonelle drosjenæringen i flere storbyer. Alt foregår i en applikasjon på telefonen din: Du legger inn destinasjon, velger bilklasse og får beskjed om hva turen vil koste. Så angir du et sted du vil bli plukket opp, du følger bilens vei mot ditt pick-up sted og når du etter reisen slippes av trekkes den avtalte summen fra kredittkortet du har lagt inn i appen. Ingen kontanter, ingen kredittkortmaskiner – bare sømløs betaling. Noen sekunder senere får du via mobilen anledning til å gi sjåføren en stjernerangering og ekstra tips.
Knallhard kritikk
Plattformøkonomien og folkefinansiering utfordrer de etablerte hierarkiske samfunnsinstitusjonene. Uber gjør det på persontransport, Airbnb på overnatting, og en rekke andre aktører er på banen. På motsatt banehalvdel har de her i landet møtt knallhard motstand fra hotellkongen Petter Stordalen og på transport fra Norges Taxiforbund.
Arne Krokan er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og professor II i digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania. I en artikkel publisert i Magma beskriver han fenomenet slik: ”Digitale tjenester skaper helt nye muligheter for finansiering, der plattformene erstatter banker og andre finansinstitusjoner. Plattformene bygger på åpenhet om transaksjoner, produkt/tjeneste- og leveransekvalitet. På denne måten kan erfaringer andre mennesker gjør komme til nytte for dem som vil gjennomføre lignende transaksjoner senere. (...) Folkefinansiering er delingsøkonomiens banksystem der tillit forvaltes gjennom ny teknologi, -teknologi som kan gjøre mange av de tradisjonelle finansinstitusjonene overflødige.”
Les mer om delingsøkonomi på vår samleside Betalingsmodeller og strategi
Full fart inn i fremtiden
Krokan spår at denne utviklingen bare er i startgropen. Myndighetene strever med å regulere denne type virksomhet fordi den er folkestyrt og modellene for betaling og tjenesteyting er bedre enn de vi allerede er kjent med. Men for en del assosieres den med organisert kriminalitet. Delingsøkonomi byr på nye utfordringer for hvordan vi ser på konkurransesituasjon i en sektor og det blir fort uklart om man er ansatt, selvstendig næringsdrivende eller hvordan skattereglene skal følges.
Professor i økonomi ved NHH, Tor W. Andreassen er medlem av regjeringens delingsøkonomiutvalg og han mener at de etablerte bransjenes bekymring er et uttrykk for at de har sovnet med sokkene på. "Istedenfor å beskytte de gamle mot de nye må vi kanskje heller tenke ut hvordan vi kan beskytte de nye næringene mot de gamle", sier han til forskning.no.
Næringer i endring
Uber er en nyvinning som appellerer til folket med sin sømløse betalingsmodell. Selv om de er på vikende front i flere land har Uber tvunget fram mer kundevennlige løsninger i transportnæringen. Det samme har skjedd når det gjelder overnatting hvor Airbnb utfordrer den etablerte hotellnæringen til å tenke nytt.
Statlige reguleringer har stoppet Uber i Norge, men drosjenæringen har blitt nødt til å adoptere fordelene som kundene fant hos selskapet. Åpenhet om transaksjoner, produkt, tjeneste- og leveransekvalitet er et kraftig virkemiddel hvor kundene får makt. Den må tas på alvor.
