Torsdag kommer Norges Bank til å øke den norske renta. Men bare litt. Og det blir trolig lenge til neste gang den går opp. Sentralbanken ga beskjed om dette for en måned siden, men mye har skjedd siden det, og ikke alle er enige med oss.
Både DNB Markets og Handelsbanken tror renten holder seg uendret, mens Nordea tror renten vil gå opp til 1,5 prosent, skriver E24. Vi i Sparebank1 tror, som Nordea, at renta skal opp, og da er det naturlig å tro på 0,25 prosentpoeng, slik at styringsrenta i slutten av denne uka blir 1,5 prosent.
Les mer: Sjeføkonom Elisabeth Holviks makrorapport for september
Økonomisk prognose kan aldri bli noen presis vitenskap. Heller ikke vi økonomer er synske. Men vi har mange forhold som presse renta opp, og vi vet mye om hvordan Norges Bank vanligvis oppfører seg.
Her er noen elementer som tilsier en liten økning:
- Det er sterk aktivitet i norsk økonomi
- Valgresultatet kan gi økt pengebruk i offentlig sektor
- Prisveksten ligger over inflasjonsmålet, og det gir risiko for stigende importpriser
- Lønnsveksten stiger
- Den svake kronen virker stimulerende
- Gjeldsgraden stiger fortsatt
- Andre lands sentralbanker stimulerer sine økonomier, aksjer og renter stiger ute Norges Bank følge gjerne etter sentralbanken i USA med 1-2 års etterslep
Nettopp dette siste punktet er viktig: Rentene i utlandet er lave, og det er til slutt dette som styrer utviklingen på lang sikt. Vi er ikke frikoblet resten av verden, og konsekvensen av det er at den norske renten forblir lav i lang tid.
Olja leverer
Det er god fart i norsk oljesektor. SR-Banks konjunkturundersøkelse fra september viser at oljerelaterte bedrifter har aldri sett lysere på utsiktene enn de gjør nå.
85 prosent av disse bedriftene venter økt omsetning, og 77 prosent vil øke antall ansatte det neste året. De siste to årene er det skapt nesten 18 000 nye jobber, og dermed er rundt en tredel av de jobbene som forsvant i nedturen i 2014 på plass igjen.
Arbeidsledigheten i Rogaland er på rekordlave 2,3 prosent, og det er knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Den svake kronen bidrar til at det eksporteres mer enn før, og en del melder om nye ordre innen fornybar energi.
Handelskrigen påvirker Norge
Her i landet merker vi kanskje ikke så mye til handelskrigen mellom USA og Kina. Men både Kina og USA er så store at enhver desimal påvirker resten av verden.
Det er et håp om at handelskrigen mellom USA og Kina er i ferd med å roe seg, rett og slett fordi alle vet at handelskriger er negativt for alle parter. Dette bidrar til å løfte aksjemarkedet. Standard & Poor 500-indeksen er kun 0,6% fra å nå alle tiders topp, og den har steget tjue prosent så langt i år.
Det skal være toppmøte mellom Kina og USA i oktober. Kina har signalisert at de vil kjøpe mer soyabønner og svinekjøtt, samt utsette økning i tollsatser på flere viktige amerikanske varer i forkant av møtet. Det blir tolket som at Kina ønsker en avtale.
Hva skjer i Europa?
Europa, rettere sagt EU, har tatt i bruk en rekke virkemidler for å stimulere økonomien, og regjeringene i Europa er advart om at de nå må agere raskt.
Sentralbanksjef Draghi oppfordret politikerne om å gjøre mer for å øke vekstkraften i Europa, Han ba om skatteletter og økte investeringer i infrastruktur og forskning og utvikling, og sa rett ut at «now is the time for fiscal policy to take charge».
Siden strukturelle reformer er politisk nær umulig å få flertall for i Europa, vil det mest sannsynlig bli en dreining mot økte investeringer, enten gjennom enkeltlands statsbudsjetter eller gjennom felles EU-fond.
